Et lite vann på Finnmarksvidda. Et stort landskap av kunnskap, minner og lys.
Bli kjent med vannetSuohpatjávri ligger sør for Guovdageaidnu–Kautokeino. Den stille vannflaten skjuler et samspill av fisk og leveområder som har vekket forskernes interesse. Langs bredden møter naturen også stier, stedsnavn og samisk kulturhistorie.
Innsjødata oppgitt i Häkli mfl. (2018), tabell 1. Se kilder.
Suohpatjávri er et sted der forskere kan undersøke hvordan fisk tilpasser seg forskjellige deler av samme innsjø.
I en studie med forskere fra UiT ble 82 sik fra Suohpatjávri analysert. Materialet omfattet tre former: tettkammet sik (DR), stor grovkammet sik (LSR) og liten grovkammet sik (SSR). Formene skilte seg i antall gjellepigger, og forskerne undersøkte også kroppsstørrelse og genetiske forskjeller.
Gjellepiggene sitter på innsiden av gjellebuene og er med på å holde tilbake næring. Forskjeller i disse strukturene gir forskerne spor om hvordan fisken utnytter matressursene.
Les forskningsartikkelen fra 2018 ↗Gjennomsnittlig 40,7 gjellepigger i utvalget fra Suohpatjávri. 33 fisk ble undersøkt.
Gjennomsnittlig 28,2 gjellepigger i utvalget. 34 fisk ble undersøkt.
Gjennomsnittlig 23,7 gjellepigger i utvalget. 15 fisk ble undersøkt.
Tall fra Häkli mfl. (2018), tabell 2. Navnene er betegnelser på økologiske former av sik; målene beskriver studiens utvalg.
Et forskningsarkiv under overflaten. En UiT-masteroppgave undersøkte også øyeparasitter hos sik fanget i Suohpatjávri under feltarbeid i september og oktober 2016. Det viser hvordan både fisken og organismene som lever på den kan gi innsikt i innsjøens økologi. Les oppgaven ↗
Suohpatjávri er brukt i flere forskningsarbeider med ulike spørsmål og metoder. Her er et utvalg utover sikstudien fra 2018 og masteroppgaven omtalt ovenfor. Oversikten viser publikasjoner og datasett; flere arbeider kan høre til samme prosjekt eller bruke materiale fra samme feltinnsamling.
Prøver fra Suohpatjávri i 1996 og 2007 ble brukt til å undersøke om fordelingen av gjellepigger endret seg over tid. Hos grovkammet sik fant forskerne ingen statistisk signifikant endring. Hos tettkammet sik økte medianen fra 39 til 40 gjellepigger. Studien gir et tidsperspektiv på variasjonen hos sik i vannet.
Siwertsson, Knudsen & Amundsen · Advances in Limnology · DOI 10.1127/advlim/63/2012/229
Les publikasjonen ↗UiT-forskere undersøkte gytemodning hos tre sikformer, med materiale fra Suohpatjávri samlet i 2016. Forskjeller i gonadenes relative vekt tydet på ulik gytetid. Dette støtter at tidspunktet for gyting kan bidra til å skille formene reproduktivt, men forskerne understreket at ulike gyteplasser også måtte undersøkes. Artikkelen ble publisert på nett i 2019 og i tidsskriftårgangen for 2020.
Bitz-Thorsen, Häkli, Bhat & Præbel · Ecology of Freshwater Fish · DOI 10.1111/eff.12486
Les publikasjonen ↗ Åpne forskningsdata fra 2016 ↗Suohpatjávri inngår i en studie av næringsnisjen til stor grovkammet sik. Forskerne kombinerte mageinnhold, stabile isotoper og prøvefiske for å undersøke sammenhenger mellom næringsbruk, kroppsstørrelse, andre fiskearter og innsjømiljø. Materialet fra Suohpatjávri ble samlet i 2007. Dette er også kilden til den publiserte artslisten på siden.
Eloranta mfl. · Journal of Animal Ecology · DOI 10.1111/1365-2656.13611
Les publikasjonen ↗Et internasjonalt forskerlag med deltakere fra UiT undersøkte genetikken til bendelormen Proteocephalus fallax hos sik. I Suohpatjávri fant de svak, men statistisk signifikant genetisk forskjell mellom parasitter fra sik som brukte strandsonen og de åpne vannmassene. Resultatene knytter parasittenes variasjon til vertsfiskens økologi og viser enda et lag av biologisk mangfold i innsjøen.
Brabec mfl. · Evolution Letters · DOI 10.1093/evlett/qrae025
Les publikasjonen ↗Oversikten over fisk i Suohpatjávri kombinerer forskningslitteratur og lokal kunnskap. Eloranta mfl. (2022) oppgir seks arter, med sik som den mest tallrike arten i studiens oversikt. Ørret er supplert fra lokale opplysninger.
Forskningsoversikten bygger på materiale fra 2007. Den beskriver studiens artsliste og er supplert med lokal kunnskap om ørret. Dette er ikke en ny bestandskartlegging.
Se artslisten i forskningsartikkelen, tabell 1 ↗Navnet Suohpatjávri er nordsamisk. Kartverket registrerer dette som innsjøens hovednavn, med vedtatt skrivemåte fra 9. mars 1993. Stedsnavnet knytter vannet til språket og landskapet omkring det.
Guovdageainnu Meahcceguovddáš dokumenterer starten på en eksisterende natursti ved Suohpatjávri og arbeidet med natur- og kulturstien Márkanbálggis. Langs denne forbindes kunnskap om naturen med fortellinger om området.
En NIKU-rapport fra 2008 omtaler også kulturhistorien ved vannet i forbindelse med natur- og kulturstien. Den minner om at historiene er en del av kulturarven, og at formidling må ta hensyn til stedenes betydning.
Les om natur- og kulturstien ↗Skrivemåten Suohpatjávri vedtas av Kartverket.
Feltarbeid på vannet gir materiale til en UiT-oppgave.
En forskningsartikkel beskriver tre sikformer fra vannet.
Speilinger, strandlinjer og stille øyeblikk ved Suohpatjávri. Trykk på et bilde for å åpne bildesamlingen.
En kort film fra materialet «Lys over vannet» lar landskapet få fortelle i sitt eget tempo.
Fakta og forskningsstoff er hentet fra publikasjonene og fagmiljøene her. Forskningsomtalen på siden gjelder Suohpatjávri.
Suohpatjávri · Guovdageaidnu–Kautokeino
68,93917° N · 23,08861° Ø